Demonstrasjoner, opprop, regionreform, kunstnerisk ytringsfrihet, krav om langsiktige strategier og støtteordninger, kulturpolitisk uro, både her hjemme og i Europa, er stikkord som kan oppsummere 2019. Men først og fremst vil vi trekke fram alle dansekunstnerne som gjennom sitt kunstneriske virke og engasjement, gjennom sine mangfoldige uttrykk og ulike estetiske retninger var med å på å berøre, bevege, berike og utfordre oss i 2019. Tusen takk! Her er en oppsummering av dansekunst-året 2019 med noen utvalgte temaer og begivenheter.

Av Marianne Albers

Dansekunst i tall – tallenes tale

Dansekunståret 2019 står frem som et år med høy kunstnerisk aktivitet i form av blant annet forestillinger og festivaler. Danseinformasjonen registrerer alle danseforestillinger som spilles i Norge og norske forestillinger som er på turne i utlandet og her er tallenes tale: I 2019 ble det registrert 238 aktive kompanier/koreografer i Norge som skapte 352 produksjoner fordelt på 1835 visninger. Hver produksjon ble i gjennomsnitt vist ca 5 ganger.

Dansekalender01Går vi ti år tilbake i tid ble det registrert 132 koreografer/kompanier som til sammen laget 195 produksjoner. Disse ble spilt 1049 ganger. Det betyr at det har vært en økning på ca 80% når det gjelder antall koreografer/kompanier og produksjoner og antall visninger har økt med ca 70 % de siste ti årene. Tallene ville vært høyere hvis vi tok med utenlandske gjestespill i Norge.

Se oversikt i DANSEKALENDEREN over alle forestillinger som ble spilt i 2019.

Norsk dansekunst – jorda rundt
Norsk dansekunst har lenge vært ettertraktet utenfor landets grenser, og norske koreografer står høyt i kurs. Noen norske dansekunstnernes har høyere forestillingsaktivitet i utlandet enn her hjemme, og turneene legges til store og små arenaer og festivaler verden over. Støtteordninger som UDs reisestøtte (forvaltet av Danse- og teatersentrum) er med på å løfte eksporten av norsk dansekunst. I 2019 ble verk av norske koreografer og kompanier vist i utlandet hele 373 ganger. Kjennskapen til denne dansekunst-eksporten er dessverre liten, og kunstnerne får minimal synlighet i media. Et nyttårsønske er at dansekunstnerne får større oppmerksomhet for det arbeidet de gjør, både her hjemme og i utlandet.

Langsiktige strategier og finansiering for det frie scenekunstfeltet
Det har i lengre tid vært etterlyst en langsiktig strategi for scenekunsten i det frie feltet, hvor størsteparten av kunstnerne støttes gjennom ulike ordninger i Kulturrådet. Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper har fungert som den mest langsiktige støtteordningen. I 2019 ble ordningen døpt om til Fri scenekunst – kunstnerskap og retningslinjene ble justert, noe som blant annet resulterte i at scenekunstkompanier lettere kunne falle ut av ordningen etter én periode. Da etablerte kunstnere/kompanier som Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Alan Lucien Øyen/winter guests og Goksøyr & Martens fikk avslag på søknaden, i tillegg til at Jo Strømgren Kompani går en usikker tid i møte etter 2020, reagerte store deler av feltet.

Frokostmøte01

Danseinformasjonen fulgte opp dette og arrangerte «Frokostmøte: Dansekunsten i det frie feltet – hvor vil vi?» på Dansens Hus 18. oktober hvor det blant annet ble diskutert hvilke konsekvenser endringen medfører for dansekunsten. Frokostmøtet resulterte i dannelsen av en aksjonsgruppe bestående av Mina Weider, Ulf Nilseng, Geir Hytten og Jens Martin Arvesen. Aksjonsgruppa, og flere andre, opprettet «Opprop mot kulturpolitisk dødsdans!» hvor de etterlyste en mer helhetlig kulturpolitikk som ivaretar både nye og etablerte kunstnerskap. Oppropet fikk 633 underskrifter, og den 12. november arrangerte aksjonsgruppa en demonstrasjon på Eidsvolls plass i Oslo, hvor dansekunstnere og støttespillere møtte opp med plakater, bråk og krav om bærekraftige karrierer innen dansekunst. Les aksjonsgruppas appell: Dans opp på stortingsbordet!

Vi venter nå spent på Kulturdepartementets nye Scenekunststrategi som skal ferdigstilles våren 2020. Vi håper og forventer at det med den kommer tydelige strategier for hvordan scenekunsten i det frie feltet bedre kan ivaretas i et langsiktig perspektiv.

Regionreformens betydning for dansekunsten
De regionale kompetansesentrene for dans er i dag støttet med midler fra Kulturrådet, i tillegg til lokal og regional finansiering. Som et ledd i regionreformen ble det foreslått at kompetansesentrene flyttes over til region/fylkesnivå. På grunn av dette har det i lang tid vært uklart hva som vil skje med sentrene når regionreformen trer i kraft i 2021.

Norske Dansekunstnere (NoDa) har, sammen med de regionale kompetansesentrene for dans, jobbet for å hindre ansvarsoverføringen. De ser at dagens finansieringsordning gjennom Kulturrådet ikke lenger er velfungerende, men å flytte de regionale kompetansesentrene i sin helhet over til regionale og fylkeskommunale budsjetter mener NoDa er feil vei å gå. Man risikerer i så fall å måtte konkurrere om regionale og fylkeskommunale midler, og kunsten kan bli sårbar i kampen om pengene.

I en artikkel publisert den 25. november 2019 i Magasinet Plot / Kulturplot.no uttalte kulturminister Trine Skei Grande seg: "Spørsmålet om hvordan de regionale kompetansesentrene for dans skal finansieres er foreløpig tatt ut av oppgaveoverføringen, begrunnelsen er at feltet er ungt og at aktørene trenger mer tid for å lande en god modell."

Dette betyr at departementet har lyttet til feltet og innspillene som har kommet i denne saken, og det er gledelig.

Regionreformen angår også Dansens Hus, Carte Blanche og Nasjonalballetten, og spørsmålet nå er hvordan reformen vil påvirke finansieringen av disse institusjonene. Problemstillingen gjelder for hele scenekunstfeltet og det er en økende debatt om hvilke konsekvenser dette kan få for hele feltet. Les også Den vanskelige regionreformen på scenekunst.no.

Mangfold, inkludering og representasjon i kunst- og kulturfeltet – fortsatt en lang vei å gå
Kunst- og kulturfeltet, og da særlig institusjonene, mangler fortsatt en bred representasjon. I 2008 proklamerte den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen at kulturlivet skulle gjenspeile det kulturelle mangfoldet i Norge, og mangfoldsåret ble tildelt 36 millioner kroner til markeringer og satsinger over hele landet. I Klassekampens artikkel Fortsatt helhvite styrer, publisert den 17. desember 2019, kunne vi lese at bare to av 98 styremedlemmer i statsfinansierte kulturinstitusjoner har ikke-vestlig bakgrunn. Ønsket om gjenspeiling er med andre ord ikke innfridd.

Det tre-årige prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden (2017-2019), ledet av Kulturrådet, markerte avslutningen på prosjektet med konferansen Nordic Dialogues 2. og 3. desember. Critical Friends, en gruppe bestående av kunstnere med minoritetsbakgrunn fra de nordiske landene, har foreslått en rekke tiltak for å øke mangfoldet i norsk og nordisk kultursektor. Les tiltakslisten HER.

Critical Friends foto Marta Anna Lovberg01
Critical Friends. Foto: Marta Anna Løvberg

En gledelig nyhet er at Dansens Hus mottok prisen "utvider" i forbindelse med Norsk Publikumsutviklings årskonferanse 2019, hvor priser i ulike kategorier innenfor publikumsarbeid ble utdelt. I juryens begrunnelse står det: «11 år etter etableringen seiler Dansens Hus frem som en institusjon med reell betydning for kulturell inkludering i storbyen» Les hele HER.

Kunstnerisk ytringsfrihet under press og kulturpolitisk uro i 2019
Kunsten har vært under press, og det har vært kulturpolitisk uro, både her hjemme og i Europa i 2019. Dette kom særlig til syne i forbindelse med oppføringen av forestillingen Ways of Seeing (2018) hvor prosjektet blant annet handlet om å få skjulte maktstrukturer på høyresiden fram i lyset. Kort fortalt resulterte dette i at kunstnerne og Black Box teater ble politianmeldt, siktet, truet og høstet kritikk fra både statsministeren og lederen i FrP. Dette vakte oppsikt og ble sett på som et angrep på den kunstneriske ytringsfriheten, som vernes av Grunnlovens §100.

markering01

Kunstnere og kunstinstitusjoner over hele landet mobiliserte til demonstrasjoner i flere byer (23. mars) og nær 50 organisasjoner og kulturinstitusjoner tilsluttet seg et opprop til forsvar for kunstnerisk ytringsfrihet. Dansekunstner Mia Habib, som en måned tidligere hadde anmeldt Resett for spredning av hatefulle ytringer, var en av appellantene i Oslo.

Bakgrunnen for anmeldelsen var innlegg og kommentarer på den anonyme facebookprofilen «Sløseriombudsmannen», som også har tatt for seg flere scenekunstnere. Resett fanget opp dette, og skrev en artikkel på bakgrunn av «Sløseriombudsmannens» innlegg uten å moderere rasistiske og islamofobe kommentarer. Mia Habibs anmeldelse ble senere henlagt. Les mer om saken HER

Deise Faria Nunes, skribent, oversetter og teaterkritiker, kom med en oppfordring til kunstnerorganisasjonene om å arbeide mer aktivt mot rasisme i kunstfeltet Organisasjonene i kunstfeltet bør stille opp mot rasisme

Freemuse, som er en global organisasjon som arbeider for kunstneres rett til å uttrykke seg fritt, uten innblanding eller frykt for represalier fra verken myndigheter, politi eller andre aktører, la fram rapporten «The State of Artistic Freedom» som viser at den kunstneriske ytringsfriheten har fått trangere kår i Vesten.

"I november i fjor vekket det oppsikt da flamske kunstnere plutselig publiserte sensurerte versjoner av kunsten sin både på sosiale medier og andre steder. Ved å dekke 60% av profilbilidenes bildeflate med sterk gulfarge fikk kunstnerne fram alvoret i det nylig foreslåtte budsjettkuttet fra Flanderns regjering." Her kan du lese Mariken Lauvstads artikkel Støtten til fri scenekunst i et Europa i endring på scenekunst.no

Dansekunst i hele landet
Dansekunsten har fått fotfeste i store deler av landet, særlig takket være de regionale kompetansesentrene for dans som er med på å synliggjøre og sette dansekunst på kartet. Et eksempel på at dansekunsten har fått feste er Forum for nordnorske Dansekunstnere (FNND) som feiret 30-års jubileum i 2019. Vi ser også at store og små festivaler etter hvert har fått fotfeste, at festivalen Ravnedans i Kristiansand feiret 10-års jubileum er et eksempel på dette.

FNND01
Foto: Syreleder Åshild Thinn takker for engasjement og entusiasme i dansefeltet i Nord-Norge under "Jubileumsfestivalen-FNND 30 år". Foto: Jamie M. Bivard

I artikkelen Dansere uten en scene fra 2012 kan vi lese at scener/kulturhus som programmerer og presenterer dansekunst i Norge er en mangelvare. Syv år senere ser vi at situasjonen er noe bedret. Dansenett Norge, som er et turnénettverk som skal gjøre norsk og internasjonal dansekunst tilgjengelig for et stort publikum i hele landet. Dansenett Norge ble etablert i 2018, og året etter var ti dansekunst-produksjoner og 30 utøvere på turne gjennom ordningen (2019).

Danseinformasjonen har spurt de regionale kompetansesentrene for dans om å trekke fram et danseøyeblikk i 2019 som var viktig for dem. Les Hva var deres danseøyeblikk i 2019? og få svar.

Danseinformasjonens ærespris og Dansens Dager-ambassadør
Merete01Koreograf, danser og pedagog Merete Bergersen mottok Danseinformasjonens ærespris 2019 blant annet for sin ustoppelige tro på bevegelsens potensiale. «Merete Bergersen er en legende innen norsk dansehistorie. Hun har lyktes i å bygge et kunstnerskap som, mer enn kun å utvikle seg selv og sin dansekunst, har påvirket og utvidet generasjoner av andre dansekunstneres horisont og muligheter». Les hele begrunnelsen HER. Hun mottok prisen den 17. november kl 1300 på Henie Onstad Kunstsenter, og prisutdeler var Jan Erik Vold. Merete Bergersen var hovedkoreograf i Høvik Ballett, som markerte sitt 50-års jubileum i 2019.

Foto Anne Golberg Stavn01Dansekunstner og vognfører Martin Slaatto var ambassadør for Dansens Dager 2019. Slaatto er grunnleggeren av Transporteringsdans, som var årets Dansens Dager-dans. «Ved å oppfordre til å være i kontakt med og bruke den kroppen man har, og ikke fortrenge leken og bevegelsen selv om man er voksen, får han oss til å tenke annerledes. Slik åpner han opp for dansen og kunsten og gjør den tilgjengelig for alle – noe som er helt i tråd med Dansens Dager sin visjon», sier Sigrid Svendal ved Danseinformasjonen. Dansens Dager ble feiret 26. - 29. april. Les mer om Martin Slaatto HER.

Foto Merete Bergersen og Jan Erik Vold: Sigrun Drivdal Johnsen
Foto Martin Slaatto: Anne Golberg Stavn